Litterært program =)

Oki folkens, i dag var den store framføringdagen. Hele 7 grupper fremførte om sine temaer, og alle var veldig flinke! Personlig føler jeg at også min gruppe var veldig flinke. Framføringen inneholdt elementer som skuespill, fakta, lyd fil, filmklipp+ at vi fikk publikum til å ta del i fremføringen ved å ha et quiz på slutten. Uten å vite det for sikkert håper jeg ihvertfall at de som så på likte det, og at karakteren blir bra, ettersom denne fremføringen teller mye på muntlig karakteren til jul. Tenker at jeg legger ut karakter om jeg får lov når vi får tilbake vurdering + litt annet .


En annen ting er at jeg bare må beklage for de uferdige innleggene på bloggen. Innlegg er noe som tar tid, og da mener jeg ikke slike innlegg om dette hvor jeg bare kan skrive ned noe jeg tenker i farta. Det er de faglige innleggene som tar tid, ettersom man enten skal skrive om notater eller finne info i både bøker å på nettet. Med alle de andre fagene i tillegg + alt som skjer utenfor skolen så har jeg etter hvert funnet ut at tid er noe jeg ikke har til å gjøre ferdig de innleggene som mangler, ihvertfall ikke akkurat nå før jul. Det skal sies at jeg har begynt på alle sammen, de ligger bare halvferdige i hvert sitt dokument et eller annet sted på PCen. Håper på å få tid i løpet av ferien, eller like etter sånn at jeg i Januar en gang kan starte med blanke ark når det skal komme nye, spennende og interessante innlegg her på bloggen.

Hei, hei =)

Tenkte bare jeg skulle komme med en liten oppdatering om hvordan det går med prosjektet vi holder på med. I norsken på Mandag ble vi praktisk talt nesten ferdige. Vi skal som sagt ha et Tv'program. Tonje og Gine er programledere, og har skrevet manus i forholdt til hva de skal si De sammarbeidet også noe med Helene, siden de skal ha en "tlf. samtale" sammen. De 3 skrev manus til den, og etter skolen satt Helene og Tonje igjen og spilte inn Helene sin del. Dvs. at halvpraten av samtalen alerede er spilt inn ettersom det blir å regne som et virkemiddel, mens Gine Og Tonje kommer med sine spørsmål på direkten. Ina og je er film-eksperter,g har funnet litt info bla om 3 filmer vi skal fortelle om. Vi skal bruke filmklipp også, men må ærlig innrømme at jeg ikke er helt sikker på om vi har funnetalle vi trenger ennå.. Obs. holdtpå å glemme å nevne at gjengen lagde en skikkelig søt og morsom intro til showet, så nå er jeg veldig spent på hvordan det skal gå. Trenger nok kanskje å gå gjennom en gang før vi fremfører, men bortsett fra det er vi så og si i mål =) ønsk oss lykke til! ;D

Dikt

Haikudikt:

Høstens røde smil

blåser bort sommerens glo

solen forblir her.

Dette skrev "stjernegruppen" i norsken i dag =)

Haikudikt blir satt sammen etter stavelsene, 5 – 7 – 5 = til sammen 17 stavelser fordelt på 3 linjer. Diktere av Haikudikt bruker lette og elegante ord, men uttrykker en dyp handling. Diktene beskriver noe, og hvordan det føles. Temaer er ofte natur, årstid etc. Siden et av hovedmålene er at man skal føle seg i et med naturen.

Figurdikt:
I disse diktene er versene satt opp slik at man former diktet etter en tegning. Denne tegningen skal gi assosiasjoner om det diktet handler om. Eks å forme diktet som en sol som en assosiasjon for sommer.

Ting dikt:
Disse diktene handler om en konkrete og nære ting. Man pakker inn livets store spørsmål i hverdagslige ting. Disse tingene skal man både kunne se og observere. Har skrevet et eksempel på ting dikt, av Olav H. Hauge

KATTEN:

Katten

sit i tunet

når du kjem.

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i

garden.

Surrealistisk dikt:
Disse diktene ønsker å avdekke virkeligheten. Man utforsker drømmer og det ubevisste. Bruker automatisk trykkform, som vil si å skrive fort uten å tenke eller lese over. Diktene skal ikke inneholde tegn, fordi det betyr pause.

Ekspresjonistisk dikt:
Disse diktene fremstiller verden slik den oppfattes inne i (forfatterens) hode. Man ønsker å formidle sine sterke indre opplevelser av angst og undergang. Et speil av verden, men er bare kaos.

Dadaistisk dikt:
En måte å skrive slike dikt på er å bryte ned en tekst, og sette sammen igjen som et dikt. Dette kan man gjøre ved at man velger en artikkel. Klipp ut ord i teksten og legg de i f.eks. en pose. Rist ordene før du plukker opp tilfeldige ord, som du setter sammen. Hvordan man plasserer ord osv er opp til hver enkel person. Typisk er å bruke politiske tekster, som man så gjør om til noe «teit».

Ny uke, ny dag, nye muligheter og nye oppgaver! =)

I dag har skjedd noe stort, vi har startet et nytt prosjekt. Om 4 uker skal vi fremføre for klassen om "Norsk film fra 1940 til 1970". Emnet er selvvalgt =). Dette kommer til å bli spennende og gøy! Gruppen består av stjernelaget Tonje, Gine, Ina, Helene og meg, så om ikke dette blir bra så vet ikke jeg... Vi skal fremføre det hele som et talk show. Tonje og Gine er programledere, Helene er sånn på telefonen person og Ina og jeg vi er film eksperter. Skal ha med diverse fakta opplysninger, filmklipp, noe om personer og mer.. Dette blir artig dere! kommer tilbake med mer når vi har kommet lenger.

=)

"Løven"

Presentasjon av Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen ble født i Skien, som sønn av den velstående forretningsmannen Knud Ibsen og den kunstneriske moren Marichen Altenburg. Da Wergeland var kun 7 år gammel gikk familien hans fra å være Skiens mest velstående familie, til å bli en av de fattigste da familien gikk konkurs. Denne forandringen påvirket familien og han for alltid. Femten år gammel flyttet han fra foreldrene til Grimstad. Om dagen gikk han i apotekerlære, mens han på nattestid malte og skrev dikt i smug. På denne tide var han veldig tilbaketrukken, ensom og fattig. Ibsen skrev sitt første skuespill Catilina.
Her møtte han også en jente som han gjorde gravid, men fordi han følte han ikke hadde noe å tilføre forlot han Grimstad våren 1850, til fordel for hovedstaden. Der studerte han ved Helteberg Studentfabrikk. Resultatet ble heller dårlig da han gikk ut i 1850, med stryk i to fag. I 1851 fikk han et tilbud han ikke kunne motstå fra Ole Bull, om å jobbe som dramaforfatter ved teateret i Bergen. Med innflytelse fra Herman Hettners bok « Das moderne drama», utviklet han ideen om «det moderne prosjektet». Her fant han også den store kjærligheten, Susannah Thoresen som han giftet seg med. De flyttet etter 6 år til Christiania hvor Ibsen fikk jobb som artistisk direktør ved Christiania Norske teater. Like etter å ha flyttet hit fikk de sønnen Sigurd Ibsen. Etter år med god økonomi og gode boforhold, gikk teateret dårlige tider i møte i 1862 som førte til konkurs. Dette førte også til store økonomiske problemer, i likhet med de Ibsen hadde opplevd som liten gutt. Pga de store økonomiske problemene og skrivetørken fikk han og familien i 1863 reisestipend av staten. De neste 27 årene bortsett fra et par besøk i hjemlandet oppholdt de seg i Tyskland og Italia, som vil si at nesten alle hans samtidsdramaer ble skrevet der. Til tross for den lange avstanden fra moderlandet, følte han at avstand var den beste måten å se samfunnsforholdene i landet. De siste årene av hans liv oppholdt familien seg i Norge.

Faser i Ibsens forfatterskap

Hvordan ulike endringer i samfunnsbildet kan være med på å endre en forfatters skrivemåte, kommer veldig godt til syne hos Henrik Ibsen. Som Ibsen med sine egne ord sa, «å dikte er å se»». Med dette mente han at han så med skarpt blikk inn i den virkelige verden, som han så brukte i sin diktning. Ibsens forfatterskap kan deles inn i 4 faser:


Da Ibsen startet opp som ung, var han til å begynne med poet. Han var inspirert av det nasjonalromantiske rundt seg, og hans verk fra perioden ca. 1850-1863 bærer tydelige preg av dette. De nasjonalhistoriske dramaene er: Catilina (1850), Olaf Liljekrans (1857), Fru Inger til Østeraad (1857), Hærmændene paa Helgeland (1858), Kjærlighedens Komedie (1862)


Pga private problemer med økonomi og skrivetørke, fikk Ibsen og familien i 1863 reisestipend av staten. De neste årene oppholdt de seg i Tyskland og Italia. Denne flytten førte til begynnelsen på hans andre fase i forfatterskapet. De nye verkene fremstod som opprør mot gamle og nasjonalromantiske tanker. Fasen strekker seg fra 1864-1878 og verkene: Kongs-Emnerne (1864), Brand (1866), Peer Gynt (1867), De unges Forbund (1869), Digte (187) og Kejser og Galilæer (1873) omtales som idé dramaer. Ibsen mente det at å se fedrelandet på avstand, gjorde at han lettere kunne gripe fatt i problemene i samfunnet og skrive om dem.


Med Georg Brandes, og Ibsens innføring av det moderne gjennombrudd, endret også hans dramaer til å bli realistiske samtidsdramaer. Mellom perioden 1879-1884, skrev Ibsen: Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881), En folkefiende (1882). Karakteristiske trekk er at Ibsen setter samfunnsproblemer under debatt, at perspektivet er samfunnskritisk, handlingen foregår i samtiden og det er hverdagslige personer og situasjoner som blir presentert.


I perioden 1884-1900 blir Ibsens tekstene mer psykologiske og drømmeaktige, og skillet mellom hva som er ekte og det som er fantasi blir nå vanskeligere enn før. Dramaene fra denne perioden: Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896), Når vi døde vågner (1899) omtales alle som Psykologiske dramaer. Etter denne perioden ble det ikke skrevet mer av Ibsen, ettersom han ga slipp på forfatteryrket og døde kun 7 år etter «Når vi døde vågner» ble skrevet.

Kilder:
Norsk boken, http://www.ibsen.net/index.gan?id=71949&subid=0, http://www.ibsen.net/?id=60491, http://no.wikipedia.org/wiki/Ibsen