mandag 20. oktober 2008

Det moderne gjennombrudd til Norge!

Her kommer litt om det moderne gjennombruddet. Om du leser, vil du oppdage at litteraturen og kunsten har en nær sammenheng med endringene i samfunnet.

Rundt ca 1850 skjedde det store endringer i samfunnsforholdene i mange land og tradisjoner, og tradisjoner og stabilitet gikk i oppløsning. Industrialiseringen førte til at nye byer vokste frem, veier og jernbaner ble bygget ut. Endringene førte stor befolkningsvekst til tross for emigrering til Amerika, og til fremveksten av arbeiderklassen og handelsborger standen. Men det moderne samfunnet viste ikke bare framskritt og positiv utvikling, det lå også skyggesider. Det var skyggesider som fattigdom og maktmisbruk forfatterne og kunstnerne fokuserte på. Gjennom å se på ting slik de faktisk var, gikk man mer og mer fra det romantiske og over til det konkrete, realismen. Kunstnerne viste seg som sterkt engasjerte samfunnsmennesker, og trodde på at kunsten og diktningen spesielt, ville kunne påvirke den sosiale, politiske og kulturelle utviklingen. Fra og med 1850 og de neste 40 årene skapte forfattere og kunstnere verk, som gjorde denne perioden til en storhetstid for norsk kulturliv. Mange av impulsene, kom fra andre land i Europa. Personer som Charles Darwin, Karl Marx og John Stuart Mill er nøkkelpersoner som brukte sine skrivekunnskaper til å forbedre vitenskapelige, filosofiske, politiske og sosiale forhold. Honoré de Balzac, Émile Zola, Charles Dickens og Fjodor Dostojevski var blant flere andre sentrale litterære personer.


Bildet: Kampen for tilværelsen. Av. Christian Krogh (1886-1887)



Georg Brandes sa «om litteraturen skulle leve, måtte det settes under debatt». I 1875 kom Bjørnson med «En Fallit». Dette var det første verk i Norge, hvor det er problemer som blir satt under debatt. Bjørnson gikk. løs på dårlig forretningsmoral. Dette ble realismens inntog i Norge.Alle tilhørte den kritiske realismen. Men det dukket med tiden opp ett skille mellom de som regnet seg som realister og naturalistene. Feller for grupperingene var fokus på ytre virkelighet, kritisk til observasjonene, Avsløre nød, undertrykking og urettferdighet. Det som derimot skilte dem var spørsmålet om menneskets mulighet til å påvirke eget liv. Realistene var optimistiske, og mente mennesket med sin frie vilje kunne ta ansvar. Naturalistene derimot var pessimister, og mente at mennesket allerede var bestemt av arv og miljø. Norske naturalister var; Amalie Skram (1846−1905)‏, Jonas Lie (1833−1908)‏ og Arne Garborg (1851−1924). Ivrige realister var; Bjørnstjerne Bjørnson (1932−1910)‏, Henrik Ibsen(1828−1906)‏, Alexander Kielland (1849−1906)‏ og Camilla Collet (poetisk realist (1813-1895)). Men ikke bare forfattere, men også kunstnere som; Frits Thaulow, Christian Krogh, Erik Werenskiold, Harriet Backer, Hans Heyerdahl, Christin Skredsvig og etter hvert Evard Munch var inspirert av realismen.
Bildet Gustave Courbet: Steinbukkerne (1850)
kampen for tilværelsen, Christian Krogh.





<-Tanum kirke, av Harriet Backer

Steinbukkerne, av Gustave Courbet->



Kilder:
Norsk boken, andre kilder er opplyst som linker til emnene.



Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnstjerne Bjørnson. (1832-1910)
Som flere andre kom han fra middels kår. Oppvokst i Østerdal og senere i Romsdalen, gikk på skole I Molde. Var bedre i muntlig enn i skriftlig, noe som viser han som den taleren han senere ble. Likte ikke skolen. Hadde ikke råd til Latinerskolen, gikk på Heltbergs studentfabrikk hvor han møtte bla. Ibsen og Lie. Han gjorde det ikke særlig bra, men kom seg gjennom. Visste tidlig at han ville bli dikter. Skrev til å begynne historiske skuespill under nasjonalromantikken om norrønt og konder mm. Eks. Siggurd Sverre. Etter inspirasjon fra omverden begynte han på bondefortellingene, om bønder og de vanlige folkene. Han idylliserte ikke, men tok opp sentrale og virkelige temaer som ikke tidligere hadde fått plass i diktningen. Han brukte talemålet til (bøndene) for å fornorske danske skrivemåten. De ble veldig populære. Skrev disse to sjangrene frem til 1870 tallet. I 1875 lar han ser påvirke til å sette problemene under debatt og skrev en rekke stykker. Knut Hamsund med en rekke andre mennesker kritiserte denne nye skrivemåten kraftig. Bjørnson levde ganske hardt med fest og morro. Trakk sin kone Karoline Reimers tidlig, og de fikk 6 barn. De 2 og barna flyttet etter hvert på bygda til Haugestad, der mange kjente kom innom.

Bjørnson blir i ettertiden sett på som en stor kraft for den litterære verdenen; fungerende som et kraftsenter for andre forfattere, som språkmann og samfunnsengasjert. Han var med på å danne partiet Venstre, og var en av de som kjempet mye for å få oss ut av unionen med Sverige. Bjørnson grunnla riksmålsforbundet, og det er han som skrev teksten til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». Bjørnson mottok Nobels litteraturpris, og regnes i dag som en av "de 4 store"!.


Aleksander Kielland (1849-1906)

Alexsander Kielland (1849-1906) « Den onde samvittighet»
Alexander ble født som sønn av en kjøpmann i Stavanger. Han var en flink elev på Katedralskolen, selv om skole var noe han begeistret seg lite for. Da han dro til Christiania for å studere jus, oppdaget han at det var dikter han skulle bli. I 1872 giftet han seg med kjøpmannsdatteren Beate Ramsland, og de to fikk 4 barn. Etter å ha lest mye, og bodd et år i Frankrike ga han ut «
Novelletter» med oppfølgeren «Nye Noveletter». Til tross for sitt opphav fra en velstående familie, var han medlem av partiet Venstre og hans tekster var radikale. Han var en samvittighetens og samfunnets mann, for mer enn noen andre var han opptatt av å avsløre hykleri og sosial urettferdighet, og å skape bedre samfunn. Dette gjorde han ved å bruke skrivningen til å angripe skolen han så lite likte (Gift 1833), kirken (Sne 1886), borgerskapets posisjon i forholdt til de lavere klassene og kvinner (To noveletter fra Danmark 1882), embetestanden og snuskete forretningsmoral ( Garman og Worse 1880, Skipper Worse 1882, Sankt Hans Fest 1887, Fortuna 1887). Kielland skrev prosa, skuespill, og essay, men det er særlig novellene og romanene hans som har gjort ham til en av våre store forfattere. Skrivestilen var elegant, mens virkemidler som kontraster, ironi og satire var brukt for å sette problemene på spissen.

Etter mange år med diktning og lusne inntekter fra partiet han hadde støttet, la Bjørnson diktningen på hyllen. Han ble redaktør for Stavanger avisen, og kun et par år senere ble han borgermester i hjembyen. I 1902 slo han på stortromma, og ble fylkesmann for Romsdalen. Kun 53 år gammel døde han av nyresvikt i 1906, samme året som Ibsen. Kielland regnes i dag som en av «de 4 store»



"Ballstemning"
Alexander Kielland skrev novellen "Ballstemning" i Paris, 7 år etter Pariserkommunen. Dette var på en tid da Paris fikk det som er blitt betegnet som den første sosialistiske statsdannelse. I «Ballstemning» hører vi om en pike som blir tatt ut av fattigdom, og oppdratt av en rikmann i Paris. På vei til sosietetsball vekkes gamle minner fra tiden som fattig der hun passerer store folkemengder der mange ser ut som hun gjorde som liten. Gjennom denne novellen er Kielland blant de første norske til å bevisst bruke litteraturen til å ta opp klassedeling og klassekamp i sine skriverier.

Kilder:
Ballstemning , Daria , Wikipedia
mye notater fra norsktimen, som er renskrevet og tilført fakta fra norskboken "Grip teksten"

Ingen kommentarer: