Det moderne gjennombrudd til Norge!

Her kommer litt om det moderne gjennombruddet. Om du leser, vil du oppdage at litteraturen og kunsten har en nær sammenheng med endringene i samfunnet.

Rundt ca 1850 skjedde det store endringer i samfunnsforholdene i mange land og tradisjoner, og tradisjoner og stabilitet gikk i oppløsning. Industrialiseringen førte til at nye byer vokste frem, veier og jernbaner ble bygget ut. Endringene førte stor befolkningsvekst til tross for emigrering til Amerika, og til fremveksten av arbeiderklassen og handelsborger standen. Men det moderne samfunnet viste ikke bare framskritt og positiv utvikling, det lå også skyggesider. Det var skyggesider som fattigdom og maktmisbruk forfatterne og kunstnerne fokuserte på. Gjennom å se på ting slik de faktisk var, gikk man mer og mer fra det romantiske og over til det konkrete, realismen. Kunstnerne viste seg som sterkt engasjerte samfunnsmennesker, og trodde på at kunsten og diktningen spesielt, ville kunne påvirke den sosiale, politiske og kulturelle utviklingen. Fra og med 1850 og de neste 40 årene skapte forfattere og kunstnere verk, som gjorde denne perioden til en storhetstid for norsk kulturliv. Mange av impulsene, kom fra andre land i Europa. Personer som Charles Darwin, Karl Marx og John Stuart Mill er nøkkelpersoner som brukte sine skrivekunnskaper til å forbedre vitenskapelige, filosofiske, politiske og sosiale forhold. Honoré de Balzac, Émile Zola, Charles Dickens og Fjodor Dostojevski var blant flere andre sentrale litterære personer.


Bildet: Kampen for tilværelsen. Av. Christian Krogh (1886-1887)



Georg Brandes sa «om litteraturen skulle leve, måtte det settes under debatt». I 1875 kom Bjørnson med «En Fallit». Dette var det første verk i Norge, hvor det er problemer som blir satt under debatt. Bjørnson gikk. løs på dårlig forretningsmoral. Dette ble realismens inntog i Norge.Alle tilhørte den kritiske realismen. Men det dukket med tiden opp ett skille mellom de som regnet seg som realister og naturalistene. Feller for grupperingene var fokus på ytre virkelighet, kritisk til observasjonene, Avsløre nød, undertrykking og urettferdighet. Det som derimot skilte dem var spørsmålet om menneskets mulighet til å påvirke eget liv. Realistene var optimistiske, og mente mennesket med sin frie vilje kunne ta ansvar. Naturalistene derimot var pessimister, og mente at mennesket allerede var bestemt av arv og miljø. Norske naturalister var; Amalie Skram (1846−1905)‏, Jonas Lie (1833−1908)‏ og Arne Garborg (1851−1924). Ivrige realister var; Bjørnstjerne Bjørnson (1932−1910)‏, Henrik Ibsen(1828−1906)‏, Alexander Kielland (1849−1906)‏ og Camilla Collet (poetisk realist (1813-1895)). Men ikke bare forfattere, men også kunstnere som; Frits Thaulow, Christian Krogh, Erik Werenskiold, Harriet Backer, Hans Heyerdahl, Christin Skredsvig og etter hvert Evard Munch var inspirert av realismen.
Bildet Gustave Courbet: Steinbukkerne (1850)
kampen for tilværelsen, Christian Krogh.




<-Tanum kirke, av Harriet Backer

Steinbukkerne, av Gustave Courbet->

Kilder:

Norsk boken, andre kilder er opplyst som linker til emnene.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnstjerne Bjørnson. (1832-1910)
Som flere andre kom han fra middels kår. Oppvokst i Østerdal og senere i Romsdalen, gikk på skole I Molde. Var bedre i muntlig enn i skriftlig, noe som viser han som den taleren han senere ble. Likte ikke skolen. Hadde ikke råd til Latinerskolen, gikk på Heltbergs studentfabrikk hvor han møtte bla. Ibsen og Lie. Han gjorde det ikke særlig bra, men kom seg gjennom. Visste tidlig at han ville bli dikter. Skrev til å begynne historiske skuespill under nasjonalromantikken om norrønt og konder mm. Eks. Siggurd Sverre. Etter inspirasjon fra omverden begynte han på bondefortellingene, om bønder og de vanlige folkene. Han idylliserte ikke, men tok opp sentrale og virkelige temaer som ikke tidligere hadde fått plass i diktningen. Han brukte talemålet til (bøndene) for å fornorske danske skrivemåten. De ble veldig populære. Skrev disse to sjangrene frem til 1870 tallet. I 1875 lar han ser påvirke til å sette problemene under debatt og skrev en rekke stykker. Knut Hamsund med en rekke andre mennesker kritiserte denne nye skrivemåten kraftig. Bjørnson levde ganske hardt med fest og morro. Trakk sin kone Karoline Reimers tidlig, og de fikk 6 barn. De 2 og barna flyttet etter hvert på bygda til Haugestad, der mange kjente kom innom.

Bjørnson blir i ettertiden sett på som en stor kraft for den litterære verdenen; fungerende som et kraftsenter for andre forfattere, som språkmann og samfunnsengasjert. Han var med på å danne partiet Venstre, og var en av de som kjempet mye for å få oss ut av unionen med Sverige. Bjørnson grunnla riksmålsforbundet, og det er han som skrev teksten til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». Bjørnson mottok Nobels litteraturpris, og regnes i dag som en av "de 4 store"!.


Aleksander Kielland (1849-1906)

Alexsander Kielland (1849-1906) « Den onde samvittighet»
Alexander ble født som sønn av en kjøpmann i Stavanger. Han var en flink elev på Katedralskolen, selv om skole var noe han begeistret seg lite for. Da han dro til Christiania for å studere jus, oppdaget han at det var dikter han skulle bli. I 1872 giftet han seg med kjøpmannsdatteren Beate Ramsland, og de to fikk 4 barn. Etter å ha lest mye, og bodd et år i Frankrike ga han ut «Novelletter» med oppfølgeren «Nye Noveletter». Til tross for sitt opphav fra en velstående familie, var han medlem av partiet Venstre og hans tekster var radikale. Han var en samvittighetens og samfunnets mann, for mer enn noen andre var han opptatt av å avsløre hykleri og sosial urettferdighet, og å skape bedre samfunn. Dette gjorde han ved å bruke skrivningen til å angripe skolen han så lite likte (Gift 1833), kirken (Sne 1886), borgerskapets posisjon i forholdt til de lavere klassene og kvinner (To noveletter fra Danmark 1882), embetestanden og snuskete forretningsmoral ( Garman og Worse 1880, Skipper Worse 1882, Sankt Hans Fest 1887, Fortuna 1887). Kielland skrev prosa, skuespill, og essay, men det er særlig novellene og romanene hans som har gjort ham til en av våre store forfattere. Skrivestilen var elegant, mens virkemidler som kontraster, ironi og satire var brukt for å sette problemene på spissen.

Etter mange år med diktning og lusne inntekter fra partiet han hadde støttet, la Bjørnson diktningen på hyllen. Han ble redaktør for Stavanger avisen, og kun et par år senere ble han borgermester i hjembyen. I 1902 slo han på stortromma, og ble fylkesmann for Romsdalen. Kun 53 år gammel døde han av nyresvikt i 1906, samme året som Ibsen. Kielland regnes i dag som en av «de 4 store»

"Ballstemning"
Alexander Kielland skrev novellen "Ballstemning" i Paris, 7 år etter Pariserkommunen. Dette var på en tid da Paris fikk det som er blitt betegnet som den første sosialistiske statsdannelse. I «Ballstemning» hører vi om en pike som blir tatt ut av fattigdom, og oppdratt av en rikmann i Paris. På vei til sosietetsball vekkes gamle minner fra tiden som fattig der hun passerer store folkemengder der mange ser ut som hun gjorde som liten. Gjennom denne novellen er Kielland blant de første norske til å bevisst bruke litteraturen til å ta opp klassedeling og klassekamp i sine skriverier.

Kilder:
Ballstemning , Daria , Wikipedia
mye notater fra norsktimen, som er renskrevet og tilført fakta fra norskboken "Grip teksten"

Det moderne prosjektet, fra Opplysningstiden til Realismen

-Kultur og litteratur

Handler om hvordan den moderne samfunnsutviklingen og utviklingen av tankesett har gått de siste ca. 400 årene, fra og med 1700-tallet til i dag.
Sentralt i modernismen står:
- Troen på fremskrittet- at menneskene kan forbedre verden.
- Troen på fornuften: nytt verdensbilde.
- Troen på opplysning: bøker.
- Troen på det frie mennesket: humanisme.
Epoker som Opplysningstidens, den industrielle revolusjon, den amerikanske- og den franske revolusjon, i sammarbeid en rekke forfattere, var med på å skape det nye og mer moderne samfunnet. Forfattere brukte nemlig etter hvert litteratur bevisst for å presse frem endringer. Jeg har skrevet en liten oversikt over sentrale mennesker som har bidratt med sine ideer til «det moderne prosjektet»:

John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof, og en av de første til å forme det moderne prosjekt. Han står bak teorien Empirisme, som sier at all kunnskap bygger på erfaring og sansing. Dette har sin sammenheng med naturvitenskapens; observasjon, forsøk, empiri (erfaring). Han ga også ut bøker om toleranse og styresett. Her gikk han inn for at statens viktigste oppgave skulle være å sikre den enkeltes rettigheter og at det skulle være toleranse for de ulike religionene. Hans idéer hadde enorm innflytelse på senere utviklingen av den politiske filosofien, og sentrale personer som Voltaire og Rousseau.

Jean-Jaecque Rousseau (1722-1778) var en Sveits-fransk forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han var en av inspiratorene for den franske revolusjon, og han hadde stor innflytelse både under sin levetid og i ettertiden. Han gikk til angrep på den private eiendomsretten, ved å si at alle skulle dele jorden noe som vill gå under revolusjonens mål om å avskaffe adelen og godseieres privilegier. Han var forkjemper for Montesques Folkesuvirenitetsprinsipp, og av sin egen ideologi med uttrykket «tilbake til naturen». Ideologien var imot vitenskap og framgang for sivilisasjonen. Han ga ut to bøker, Samfunnspakten og Émile. Her foreslår han et samfunn der alle individuelle hensyn må vike for fellesskapet, almenviljen. Almenviljen skulle sikre alle frihet.

Francois Voltaire (1694-1778) ble i sin tid lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte framfor alt det franske samfunnet før revolusjonen, med maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han angrep også kirken og måten den ble tolket på. Dette hadde ikke med at han ikke trodde på Gud. Men fordi han var Deist anerkjente han kun Gud som skaper, og ikke det at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Han var forkjemper for ytringsfrihet, menneskerettighetene, rettsikkerhet og religionsfrihet. Voltaire skrev mye i ulike sjangrer. Hans mest leste roman er Candide, hvor ved bruk av ironi og humor forteller om baronen, baronessen og deres sønn Pangloss som underviser Candide.

Denis Diderot (1713-1784) var fransk forfatter og filosof. Han er mest kjent som redaktøren av det første moderne encyklopedi bestående av 35 bind. Han og over 200 medarbeidere, blant dem Jean d'Almbert, Voultaire og Rousseau samlet inn all verdens kunnskap. Det første bindet Encyclopedién kom ut i 1780. Vitenskapelig tankemåte og kritisk holdning til det bestående preget leksikonet. Målet var å nå mennesker for å spre kunnskap så de kunne revurdere sine syn på aktuelle saker og problemstillinger, som religiøs overtro. Encyclopedia regnes som et symbol av Opplysningstiden.

Ludvig Holberg (1684-1754) var nordens største forfatter i tiden 1700-tallet. Gjennom ironiske fortellinger kom han med kritikk av det danske samfunnet. samfunnskritikk. Tekster som dette er reiseromanen Niels klims underjordiske reise (Her kritiserer han de lærde og prester = religion og de med kunnskap) og Peder Paars. Han skrev i alt 26 karakterkomedier, blant dem den kjente Erasmus Montanus(1731). Han ønsket at elevene på skolene skulle lære kun nyttige fag som språk, geografi og historie.

Henrik Wergeland (1808- 1845) regnes som Norges største lyriker gjennom tidene, og den mest betydningsfulle (Venstre)romantiker. Wergeland mente at veien til frihet gikk gjennom opplysning. Han ønsket gjennom diktningen sin at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet, spesielt arbeiderklassen. Han publiserte derfor folkeopplysningsskrifter. Gjennom blant annet kampen mot jødeparagrafen i grunnloven og kritikken av sosial urettferdighet, kommer også samfunnskritikeren i han frem. Han var altså også frihetsforkjemper både nasjonalt og internasjonalt

Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Han publiserte i 1859 boken «Om artenes opprinnelse». Hans teorier om naturlig utvalg, med eksempler om hvordan levedyktige mennesker og dyr overlevde, skapte stor ståhei. Dette fordi hans teorier sto i strid med bibelens skapelsesberetning og menneskesyn. Men den nye vitenskapen fikk stadig større anerkjennelse, som bidro til å skape nye, spennende yrker og fagområder. Kristendommen mistet mye av sin dominerende makt over samfunnet.

Vi har fått vite at det er viktig å opplyse kilder for både kilder og informasjon også i bloggene våre, så har lagt ved en liten oversikt over kilder jeg har brukt:

-Fagboken Grip teksten Norsk vg3

-Ulike informasjon fra Wikipedia, det som er "festet" til personene.

-Powerpointen til norsklærer Mette

- http://signatur.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=86-400-1&mpid=2808

Besøk på litteraturhuset Torsdag 18 September

Navnet på forestillingen, «Naiv og ironisk 1 og 2»
Torsdag 18. september dro jeg og over 30 andre elever til Litteraturhuset i Oslo. For kvelden satt den israelske forfatteren og regissøren Etgar Keret, og Erlend Loe på den lille scenen. Jeg kunne egentlig ikke noe særlig om forfatterne sånn fra før, ihvertfall ikke nok til å kunne trekke likheter. Jeg hadde ikke fått med meg sammenhengen til hvorfor det var akkurat Erlend Loe som hadde fått i oppdrag å intervjue. Derfor var det nyttig å finne noe grunnleggende om dem, på nettsiden til litteraturhuset og bloggsiden «sammensatt». Der fant jeg ut at de begge bruker skrivemåten som kalles naivismen. Kjennetegn for denne stilen, er enkelthet og ironi. Begge to skriver de om en generasjon som føler seg maktesløse overfor de store spørsmålene i samfunnet, selv om settingen naturligvis blir ulike når man sammenligner Israel og Norge. Keret var til og med nødt til å ha med seg egne sikkerhetsvakter for anledningen. Dette fordi han tar opp så sentrale konflikter i hjemlandet og Midtøsten i sine skriverier og filmer. Under seansen leste Keret bla. Opp to små tekster. Den første, en veldig trist historie om en kvinnelig selvmordsbomber med kreft. Den andre, en søt historie om hans første møte med kona si. Denne var skrevet på en veldig kreativ og morsom måte. Jeg husker Erlend Loe sa noe om at man aldri vet hvordan Keret sine historier utvikler seg, og det viste seg å være ganske så riktig. Til slutt viste han også en liten film, som han selv har regissert. Handlingen foregikk ved en grenseovergang/post midt i ørkenen, med en «toller», et talende esel med følge og BANANER. Interessant..