Litterært program =)

Oki folkens, i dag var den store framføringdagen. Hele 7 grupper fremførte om sine temaer, og alle var veldig flinke! Personlig føler jeg at også min gruppe var veldig flinke. Framføringen inneholdt elementer som skuespill, fakta, lyd fil, filmklipp+ at vi fikk publikum til å ta del i fremføringen ved å ha et quiz på slutten. Uten å vite det for sikkert håper jeg ihvertfall at de som så på likte det, og at karakteren blir bra, ettersom denne fremføringen teller mye på muntlig karakteren til jul. Tenker at jeg legger ut karakter om jeg får lov når vi får tilbake vurdering + litt annet .


En annen ting er at jeg bare må beklage for de uferdige innleggene på bloggen. Innlegg er noe som tar tid, og da mener jeg ikke slike innlegg om dette hvor jeg bare kan skrive ned noe jeg tenker i farta. Det er de faglige innleggene som tar tid, ettersom man enten skal skrive om notater eller finne info i både bøker å på nettet. Med alle de andre fagene i tillegg + alt som skjer utenfor skolen så har jeg etter hvert funnet ut at tid er noe jeg ikke har til å gjøre ferdig de innleggene som mangler, ihvertfall ikke akkurat nå før jul. Det skal sies at jeg har begynt på alle sammen, de ligger bare halvferdige i hvert sitt dokument et eller annet sted på PCen. Håper på å få tid i løpet av ferien, eller like etter sånn at jeg i Januar en gang kan starte med blanke ark når det skal komme nye, spennende og interessante innlegg her på bloggen.

Hei, hei =)

Tenkte bare jeg skulle komme med en liten oppdatering om hvordan det går med prosjektet vi holder på med. I norsken på Mandag ble vi praktisk talt nesten ferdige. Vi skal som sagt ha et Tv'program. Tonje og Gine er programledere, og har skrevet manus i forholdt til hva de skal si De sammarbeidet også noe med Helene, siden de skal ha en "tlf. samtale" sammen. De 3 skrev manus til den, og etter skolen satt Helene og Tonje igjen og spilte inn Helene sin del. Dvs. at halvpraten av samtalen alerede er spilt inn ettersom det blir å regne som et virkemiddel, mens Gine Og Tonje kommer med sine spørsmål på direkten. Ina og je er film-eksperter,g har funnet litt info bla om 3 filmer vi skal fortelle om. Vi skal bruke filmklipp også, men må ærlig innrømme at jeg ikke er helt sikker på om vi har funnetalle vi trenger ennå.. Obs. holdtpå å glemme å nevne at gjengen lagde en skikkelig søt og morsom intro til showet, så nå er jeg veldig spent på hvordan det skal gå. Trenger nok kanskje å gå gjennom en gang før vi fremfører, men bortsett fra det er vi så og si i mål =) ønsk oss lykke til! ;D

Dikt

Haikudikt:

Høstens røde smil

blåser bort sommerens glo

solen forblir her.

Dette skrev "stjernegruppen" i norsken i dag =)

Haikudikt blir satt sammen etter stavelsene, 5 – 7 – 5 = til sammen 17 stavelser fordelt på 3 linjer. Diktere av Haikudikt bruker lette og elegante ord, men uttrykker en dyp handling. Diktene beskriver noe, og hvordan det føles. Temaer er ofte natur, årstid etc. Siden et av hovedmålene er at man skal føle seg i et med naturen.

Figurdikt:
I disse diktene er versene satt opp slik at man former diktet etter en tegning. Denne tegningen skal gi assosiasjoner om det diktet handler om. Eks å forme diktet som en sol som en assosiasjon for sommer.

Ting dikt:
Disse diktene handler om en konkrete og nære ting. Man pakker inn livets store spørsmål i hverdagslige ting. Disse tingene skal man både kunne se og observere. Har skrevet et eksempel på ting dikt, av Olav H. Hauge

KATTEN:

Katten

sit i tunet

når du kjem.

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i

garden.

Surrealistisk dikt:
Disse diktene ønsker å avdekke virkeligheten. Man utforsker drømmer og det ubevisste. Bruker automatisk trykkform, som vil si å skrive fort uten å tenke eller lese over. Diktene skal ikke inneholde tegn, fordi det betyr pause.

Ekspresjonistisk dikt:
Disse diktene fremstiller verden slik den oppfattes inne i (forfatterens) hode. Man ønsker å formidle sine sterke indre opplevelser av angst og undergang. Et speil av verden, men er bare kaos.

Dadaistisk dikt:
En måte å skrive slike dikt på er å bryte ned en tekst, og sette sammen igjen som et dikt. Dette kan man gjøre ved at man velger en artikkel. Klipp ut ord i teksten og legg de i f.eks. en pose. Rist ordene før du plukker opp tilfeldige ord, som du setter sammen. Hvordan man plasserer ord osv er opp til hver enkel person. Typisk er å bruke politiske tekster, som man så gjør om til noe «teit».

Ny uke, ny dag, nye muligheter og nye oppgaver! =)

I dag har skjedd noe stort, vi har startet et nytt prosjekt. Om 4 uker skal vi fremføre for klassen om "Norsk film fra 1940 til 1970". Emnet er selvvalgt =). Dette kommer til å bli spennende og gøy! Gruppen består av stjernelaget Tonje, Gine, Ina, Helene og meg, så om ikke dette blir bra så vet ikke jeg... Vi skal fremføre det hele som et talk show. Tonje og Gine er programledere, Helene er sånn på telefonen person og Ina og jeg vi er film eksperter. Skal ha med diverse fakta opplysninger, filmklipp, noe om personer og mer.. Dette blir artig dere! kommer tilbake med mer når vi har kommet lenger.

=)

"Løven"

Presentasjon av Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen ble født i Skien, som sønn av den velstående forretningsmannen Knud Ibsen og den kunstneriske moren Marichen Altenburg. Da Wergeland var kun 7 år gammel gikk familien hans fra å være Skiens mest velstående familie, til å bli en av de fattigste da familien gikk konkurs. Denne forandringen påvirket familien og han for alltid. Femten år gammel flyttet han fra foreldrene til Grimstad. Om dagen gikk han i apotekerlære, mens han på nattestid malte og skrev dikt i smug. På denne tide var han veldig tilbaketrukken, ensom og fattig. Ibsen skrev sitt første skuespill Catilina.
Her møtte han også en jente som han gjorde gravid, men fordi han følte han ikke hadde noe å tilføre forlot han Grimstad våren 1850, til fordel for hovedstaden. Der studerte han ved Helteberg Studentfabrikk. Resultatet ble heller dårlig da han gikk ut i 1850, med stryk i to fag. I 1851 fikk han et tilbud han ikke kunne motstå fra Ole Bull, om å jobbe som dramaforfatter ved teateret i Bergen. Med innflytelse fra Herman Hettners bok « Das moderne drama», utviklet han ideen om «det moderne prosjektet». Her fant han også den store kjærligheten, Susannah Thoresen som han giftet seg med. De flyttet etter 6 år til Christiania hvor Ibsen fikk jobb som artistisk direktør ved Christiania Norske teater. Like etter å ha flyttet hit fikk de sønnen Sigurd Ibsen. Etter år med god økonomi og gode boforhold, gikk teateret dårlige tider i møte i 1862 som førte til konkurs. Dette førte også til store økonomiske problemer, i likhet med de Ibsen hadde opplevd som liten gutt. Pga de store økonomiske problemene og skrivetørken fikk han og familien i 1863 reisestipend av staten. De neste 27 årene bortsett fra et par besøk i hjemlandet oppholdt de seg i Tyskland og Italia, som vil si at nesten alle hans samtidsdramaer ble skrevet der. Til tross for den lange avstanden fra moderlandet, følte han at avstand var den beste måten å se samfunnsforholdene i landet. De siste årene av hans liv oppholdt familien seg i Norge.

Faser i Ibsens forfatterskap

Hvordan ulike endringer i samfunnsbildet kan være med på å endre en forfatters skrivemåte, kommer veldig godt til syne hos Henrik Ibsen. Som Ibsen med sine egne ord sa, «å dikte er å se»». Med dette mente han at han så med skarpt blikk inn i den virkelige verden, som han så brukte i sin diktning. Ibsens forfatterskap kan deles inn i 4 faser:


Da Ibsen startet opp som ung, var han til å begynne med poet. Han var inspirert av det nasjonalromantiske rundt seg, og hans verk fra perioden ca. 1850-1863 bærer tydelige preg av dette. De nasjonalhistoriske dramaene er: Catilina (1850), Olaf Liljekrans (1857), Fru Inger til Østeraad (1857), Hærmændene paa Helgeland (1858), Kjærlighedens Komedie (1862)


Pga private problemer med økonomi og skrivetørke, fikk Ibsen og familien i 1863 reisestipend av staten. De neste årene oppholdt de seg i Tyskland og Italia. Denne flytten førte til begynnelsen på hans andre fase i forfatterskapet. De nye verkene fremstod som opprør mot gamle og nasjonalromantiske tanker. Fasen strekker seg fra 1864-1878 og verkene: Kongs-Emnerne (1864), Brand (1866), Peer Gynt (1867), De unges Forbund (1869), Digte (187) og Kejser og Galilæer (1873) omtales som idé dramaer. Ibsen mente det at å se fedrelandet på avstand, gjorde at han lettere kunne gripe fatt i problemene i samfunnet og skrive om dem.


Med Georg Brandes, og Ibsens innføring av det moderne gjennombrudd, endret også hans dramaer til å bli realistiske samtidsdramaer. Mellom perioden 1879-1884, skrev Ibsen: Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881), En folkefiende (1882). Karakteristiske trekk er at Ibsen setter samfunnsproblemer under debatt, at perspektivet er samfunnskritisk, handlingen foregår i samtiden og det er hverdagslige personer og situasjoner som blir presentert.


I perioden 1884-1900 blir Ibsens tekstene mer psykologiske og drømmeaktige, og skillet mellom hva som er ekte og det som er fantasi blir nå vanskeligere enn før. Dramaene fra denne perioden: Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896), Når vi døde vågner (1899) omtales alle som Psykologiske dramaer. Etter denne perioden ble det ikke skrevet mer av Ibsen, ettersom han ga slipp på forfatteryrket og døde kun 7 år etter «Når vi døde vågner» ble skrevet.

Kilder:
Norsk boken, http://www.ibsen.net/index.gan?id=71949&subid=0, http://www.ibsen.net/?id=60491, http://no.wikipedia.org/wiki/Ibsen

"Den restrospektive metoden"

Snart jul!

Du, som meg har sikkert begynt å føle at det nærmer seg jul?! Lys blir hengt opp i gatene, julemarsipanen, julebrusen og juledekorasjoner er i butikkhyllene og brosjyrer om gavetips og tilbud har for lengst begynt å fylle postkassen. Det er ikke bare dette eller årstiden med gradene som synker og snøen som kommer som gir følelsen, på skolen har vi allerede hatt bokmål- og nynorsk tentamen. Tentamener er alltid spennende, og nå som vi går i 3 klasse er det enda mer vi skal huske og kunne. Disse gangene fikk vi både repetert språkhistorie, litteraturhistorie og skrivesjangere som vi egentlig lærte i 1. klasse. Jeg personlig synes nynorsken er vanskeligst, i og med at det er bokmål jeg skriver til vanlig. Kan tenke meg at det er flere som synes at det er vanskelig å huske alle reglene i nynorsken, men da må jeg nok si det samme gamle som alle lærere og andre voksne sier " det er bare øving som nytter". I tillegg til øving er det godt å ha ordbøker å slå opp i.
Om man er på nett kan man jo bruke nettsider som: .
For ordbok:
www.ordnett.no
www.ordbok.no
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Gramatikk:
http://www.ressurssidene.no/view.cgi?&link_id=0.6261&session_id=453913992&spraak=nn
http://www.sprakrad.no/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/

Særemne

Tidligere skrev jeg om at vi skal ha særemne i år. Da skrev jeg at siden jeg ikke er noen lesehest, at det beste ville være å sammenlikne en bok med dramatiseringen av den. Jeg fortalte at jeg ville sammenlikne en Varg Veum bok, med film. I ettertid har jeg derimot funnet ut at det å lese 3 bøker ikke er så ille allikevel, ikke at jeg har begynt ennå..men tenker som så, at jeg sikkert har godt av å lese litt mer bøker! En annen ting er at jeg tror ikke det er noen lettere løsning å sammenlikne bok med film, for da bør man sitte inne med litt filmkunnskaper også. Så da er det bestemt, det blir 3 bøker. Egentlig hadde jeg litt lyst til å skrive om kreft, siden så mange jeg kjenner er blitt rammet av sykdommen. Men ettersom flere jeg kjenner har valgt det interessante temaet, har jeg i stedet endt opp med abort. Det skal sies at det ikke var jeg som kom med ideen, men som kvinne er dette et viktig emne om man ser på kvinners rettigheter, og følgene av å ta det kan få. Derfor blir det spennende å se hvordan 3 ulike forfattere, velger å formidler temaet på. Alle bøkene jeg har valg, er skrevet av relativt kjente forfattere. Den første boken er "Av måneskinn gror det ingenting", av Torborg Nedreaas. Mitt 2 valg av bok, er "Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken" av Tove Nilsen. Den 3 boken heter "VIDERE lille kvinne" av Aase Foss Abrahamsen.

Det moderne gjennombrudd til Norge!

Her kommer litt om det moderne gjennombruddet. Om du leser, vil du oppdage at litteraturen og kunsten har en nær sammenheng med endringene i samfunnet.

Rundt ca 1850 skjedde det store endringer i samfunnsforholdene i mange land og tradisjoner, og tradisjoner og stabilitet gikk i oppløsning. Industrialiseringen førte til at nye byer vokste frem, veier og jernbaner ble bygget ut. Endringene førte stor befolkningsvekst til tross for emigrering til Amerika, og til fremveksten av arbeiderklassen og handelsborger standen. Men det moderne samfunnet viste ikke bare framskritt og positiv utvikling, det lå også skyggesider. Det var skyggesider som fattigdom og maktmisbruk forfatterne og kunstnerne fokuserte på. Gjennom å se på ting slik de faktisk var, gikk man mer og mer fra det romantiske og over til det konkrete, realismen. Kunstnerne viste seg som sterkt engasjerte samfunnsmennesker, og trodde på at kunsten og diktningen spesielt, ville kunne påvirke den sosiale, politiske og kulturelle utviklingen. Fra og med 1850 og de neste 40 årene skapte forfattere og kunstnere verk, som gjorde denne perioden til en storhetstid for norsk kulturliv. Mange av impulsene, kom fra andre land i Europa. Personer som Charles Darwin, Karl Marx og John Stuart Mill er nøkkelpersoner som brukte sine skrivekunnskaper til å forbedre vitenskapelige, filosofiske, politiske og sosiale forhold. Honoré de Balzac, Émile Zola, Charles Dickens og Fjodor Dostojevski var blant flere andre sentrale litterære personer.


Bildet: Kampen for tilværelsen. Av. Christian Krogh (1886-1887)



Georg Brandes sa «om litteraturen skulle leve, måtte det settes under debatt». I 1875 kom Bjørnson med «En Fallit». Dette var det første verk i Norge, hvor det er problemer som blir satt under debatt. Bjørnson gikk. løs på dårlig forretningsmoral. Dette ble realismens inntog i Norge.Alle tilhørte den kritiske realismen. Men det dukket med tiden opp ett skille mellom de som regnet seg som realister og naturalistene. Feller for grupperingene var fokus på ytre virkelighet, kritisk til observasjonene, Avsløre nød, undertrykking og urettferdighet. Det som derimot skilte dem var spørsmålet om menneskets mulighet til å påvirke eget liv. Realistene var optimistiske, og mente mennesket med sin frie vilje kunne ta ansvar. Naturalistene derimot var pessimister, og mente at mennesket allerede var bestemt av arv og miljø. Norske naturalister var; Amalie Skram (1846−1905)‏, Jonas Lie (1833−1908)‏ og Arne Garborg (1851−1924). Ivrige realister var; Bjørnstjerne Bjørnson (1932−1910)‏, Henrik Ibsen(1828−1906)‏, Alexander Kielland (1849−1906)‏ og Camilla Collet (poetisk realist (1813-1895)). Men ikke bare forfattere, men også kunstnere som; Frits Thaulow, Christian Krogh, Erik Werenskiold, Harriet Backer, Hans Heyerdahl, Christin Skredsvig og etter hvert Evard Munch var inspirert av realismen.
Bildet Gustave Courbet: Steinbukkerne (1850)
kampen for tilværelsen, Christian Krogh.




<-Tanum kirke, av Harriet Backer

Steinbukkerne, av Gustave Courbet->

Kilder:

Norsk boken, andre kilder er opplyst som linker til emnene.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

Bjørnstjerne Bjørnson. (1832-1910)
Som flere andre kom han fra middels kår. Oppvokst i Østerdal og senere i Romsdalen, gikk på skole I Molde. Var bedre i muntlig enn i skriftlig, noe som viser han som den taleren han senere ble. Likte ikke skolen. Hadde ikke råd til Latinerskolen, gikk på Heltbergs studentfabrikk hvor han møtte bla. Ibsen og Lie. Han gjorde det ikke særlig bra, men kom seg gjennom. Visste tidlig at han ville bli dikter. Skrev til å begynne historiske skuespill under nasjonalromantikken om norrønt og konder mm. Eks. Siggurd Sverre. Etter inspirasjon fra omverden begynte han på bondefortellingene, om bønder og de vanlige folkene. Han idylliserte ikke, men tok opp sentrale og virkelige temaer som ikke tidligere hadde fått plass i diktningen. Han brukte talemålet til (bøndene) for å fornorske danske skrivemåten. De ble veldig populære. Skrev disse to sjangrene frem til 1870 tallet. I 1875 lar han ser påvirke til å sette problemene under debatt og skrev en rekke stykker. Knut Hamsund med en rekke andre mennesker kritiserte denne nye skrivemåten kraftig. Bjørnson levde ganske hardt med fest og morro. Trakk sin kone Karoline Reimers tidlig, og de fikk 6 barn. De 2 og barna flyttet etter hvert på bygda til Haugestad, der mange kjente kom innom.

Bjørnson blir i ettertiden sett på som en stor kraft for den litterære verdenen; fungerende som et kraftsenter for andre forfattere, som språkmann og samfunnsengasjert. Han var med på å danne partiet Venstre, og var en av de som kjempet mye for å få oss ut av unionen med Sverige. Bjørnson grunnla riksmålsforbundet, og det er han som skrev teksten til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». Bjørnson mottok Nobels litteraturpris, og regnes i dag som en av "de 4 store"!.


Aleksander Kielland (1849-1906)

Alexsander Kielland (1849-1906) « Den onde samvittighet»
Alexander ble født som sønn av en kjøpmann i Stavanger. Han var en flink elev på Katedralskolen, selv om skole var noe han begeistret seg lite for. Da han dro til Christiania for å studere jus, oppdaget han at det var dikter han skulle bli. I 1872 giftet han seg med kjøpmannsdatteren Beate Ramsland, og de to fikk 4 barn. Etter å ha lest mye, og bodd et år i Frankrike ga han ut «Novelletter» med oppfølgeren «Nye Noveletter». Til tross for sitt opphav fra en velstående familie, var han medlem av partiet Venstre og hans tekster var radikale. Han var en samvittighetens og samfunnets mann, for mer enn noen andre var han opptatt av å avsløre hykleri og sosial urettferdighet, og å skape bedre samfunn. Dette gjorde han ved å bruke skrivningen til å angripe skolen han så lite likte (Gift 1833), kirken (Sne 1886), borgerskapets posisjon i forholdt til de lavere klassene og kvinner (To noveletter fra Danmark 1882), embetestanden og snuskete forretningsmoral ( Garman og Worse 1880, Skipper Worse 1882, Sankt Hans Fest 1887, Fortuna 1887). Kielland skrev prosa, skuespill, og essay, men det er særlig novellene og romanene hans som har gjort ham til en av våre store forfattere. Skrivestilen var elegant, mens virkemidler som kontraster, ironi og satire var brukt for å sette problemene på spissen.

Etter mange år med diktning og lusne inntekter fra partiet han hadde støttet, la Bjørnson diktningen på hyllen. Han ble redaktør for Stavanger avisen, og kun et par år senere ble han borgermester i hjembyen. I 1902 slo han på stortromma, og ble fylkesmann for Romsdalen. Kun 53 år gammel døde han av nyresvikt i 1906, samme året som Ibsen. Kielland regnes i dag som en av «de 4 store»

"Ballstemning"
Alexander Kielland skrev novellen "Ballstemning" i Paris, 7 år etter Pariserkommunen. Dette var på en tid da Paris fikk det som er blitt betegnet som den første sosialistiske statsdannelse. I «Ballstemning» hører vi om en pike som blir tatt ut av fattigdom, og oppdratt av en rikmann i Paris. På vei til sosietetsball vekkes gamle minner fra tiden som fattig der hun passerer store folkemengder der mange ser ut som hun gjorde som liten. Gjennom denne novellen er Kielland blant de første norske til å bevisst bruke litteraturen til å ta opp klassedeling og klassekamp i sine skriverier.

Kilder:
Ballstemning , Daria , Wikipedia
mye notater fra norsktimen, som er renskrevet og tilført fakta fra norskboken "Grip teksten"

Det moderne prosjektet, fra Opplysningstiden til Realismen

-Kultur og litteratur

Handler om hvordan den moderne samfunnsutviklingen og utviklingen av tankesett har gått de siste ca. 400 årene, fra og med 1700-tallet til i dag.
Sentralt i modernismen står:
- Troen på fremskrittet- at menneskene kan forbedre verden.
- Troen på fornuften: nytt verdensbilde.
- Troen på opplysning: bøker.
- Troen på det frie mennesket: humanisme.
Epoker som Opplysningstidens, den industrielle revolusjon, den amerikanske- og den franske revolusjon, i sammarbeid en rekke forfattere, var med på å skape det nye og mer moderne samfunnet. Forfattere brukte nemlig etter hvert litteratur bevisst for å presse frem endringer. Jeg har skrevet en liten oversikt over sentrale mennesker som har bidratt med sine ideer til «det moderne prosjektet»:

John Locke (1632-1704) var en engelsk filosof, og en av de første til å forme det moderne prosjekt. Han står bak teorien Empirisme, som sier at all kunnskap bygger på erfaring og sansing. Dette har sin sammenheng med naturvitenskapens; observasjon, forsøk, empiri (erfaring). Han ga også ut bøker om toleranse og styresett. Her gikk han inn for at statens viktigste oppgave skulle være å sikre den enkeltes rettigheter og at det skulle være toleranse for de ulike religionene. Hans idéer hadde enorm innflytelse på senere utviklingen av den politiske filosofien, og sentrale personer som Voltaire og Rousseau.

Jean-Jaecque Rousseau (1722-1778) var en Sveits-fransk forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han var en av inspiratorene for den franske revolusjon, og han hadde stor innflytelse både under sin levetid og i ettertiden. Han gikk til angrep på den private eiendomsretten, ved å si at alle skulle dele jorden noe som vill gå under revolusjonens mål om å avskaffe adelen og godseieres privilegier. Han var forkjemper for Montesques Folkesuvirenitetsprinsipp, og av sin egen ideologi med uttrykket «tilbake til naturen». Ideologien var imot vitenskap og framgang for sivilisasjonen. Han ga ut to bøker, Samfunnspakten og Émile. Her foreslår han et samfunn der alle individuelle hensyn må vike for fellesskapet, almenviljen. Almenviljen skulle sikre alle frihet.

Francois Voltaire (1694-1778) ble i sin tid lagt merke til gjennom sin omfattende skrivevirksomhet. Han kritiserte framfor alt det franske samfunnet før revolusjonen, med maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han angrep også kirken og måten den ble tolket på. Dette hadde ikke med at han ikke trodde på Gud. Men fordi han var Deist anerkjente han kun Gud som skaper, og ikke det at Gud åpenbarer seg eller styrer verden. Han var forkjemper for ytringsfrihet, menneskerettighetene, rettsikkerhet og religionsfrihet. Voltaire skrev mye i ulike sjangrer. Hans mest leste roman er Candide, hvor ved bruk av ironi og humor forteller om baronen, baronessen og deres sønn Pangloss som underviser Candide.

Denis Diderot (1713-1784) var fransk forfatter og filosof. Han er mest kjent som redaktøren av det første moderne encyklopedi bestående av 35 bind. Han og over 200 medarbeidere, blant dem Jean d'Almbert, Voultaire og Rousseau samlet inn all verdens kunnskap. Det første bindet Encyclopedién kom ut i 1780. Vitenskapelig tankemåte og kritisk holdning til det bestående preget leksikonet. Målet var å nå mennesker for å spre kunnskap så de kunne revurdere sine syn på aktuelle saker og problemstillinger, som religiøs overtro. Encyclopedia regnes som et symbol av Opplysningstiden.

Ludvig Holberg (1684-1754) var nordens største forfatter i tiden 1700-tallet. Gjennom ironiske fortellinger kom han med kritikk av det danske samfunnet. samfunnskritikk. Tekster som dette er reiseromanen Niels klims underjordiske reise (Her kritiserer han de lærde og prester = religion og de med kunnskap) og Peder Paars. Han skrev i alt 26 karakterkomedier, blant dem den kjente Erasmus Montanus(1731). Han ønsket at elevene på skolene skulle lære kun nyttige fag som språk, geografi og historie.

Henrik Wergeland (1808- 1845) regnes som Norges største lyriker gjennom tidene, og den mest betydningsfulle (Venstre)romantiker. Wergeland mente at veien til frihet gikk gjennom opplysning. Han ønsket gjennom diktningen sin at en større del av befolkningen skulle få ta del i demokratiet, spesielt arbeiderklassen. Han publiserte derfor folkeopplysningsskrifter. Gjennom blant annet kampen mot jødeparagrafen i grunnloven og kritikken av sosial urettferdighet, kommer også samfunnskritikeren i han frem. Han var altså også frihetsforkjemper både nasjonalt og internasjonalt

Charles Darwin (1809-1882) var en britisk naturforsker. Han publiserte i 1859 boken «Om artenes opprinnelse». Hans teorier om naturlig utvalg, med eksempler om hvordan levedyktige mennesker og dyr overlevde, skapte stor ståhei. Dette fordi hans teorier sto i strid med bibelens skapelsesberetning og menneskesyn. Men den nye vitenskapen fikk stadig større anerkjennelse, som bidro til å skape nye, spennende yrker og fagområder. Kristendommen mistet mye av sin dominerende makt over samfunnet.

Vi har fått vite at det er viktig å opplyse kilder for både kilder og informasjon også i bloggene våre, så har lagt ved en liten oversikt over kilder jeg har brukt:

-Fagboken Grip teksten Norsk vg3

-Ulike informasjon fra Wikipedia, det som er "festet" til personene.

-Powerpointen til norsklærer Mette

- http://signatur.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=86-400-1&mpid=2808

Besøk på litteraturhuset Torsdag 18 September

Navnet på forestillingen, «Naiv og ironisk 1 og 2»
Torsdag 18. september dro jeg og over 30 andre elever til Litteraturhuset i Oslo. For kvelden satt den israelske forfatteren og regissøren Etgar Keret, og Erlend Loe på den lille scenen. Jeg kunne egentlig ikke noe særlig om forfatterne sånn fra før, ihvertfall ikke nok til å kunne trekke likheter. Jeg hadde ikke fått med meg sammenhengen til hvorfor det var akkurat Erlend Loe som hadde fått i oppdrag å intervjue. Derfor var det nyttig å finne noe grunnleggende om dem, på nettsiden til litteraturhuset og bloggsiden «sammensatt». Der fant jeg ut at de begge bruker skrivemåten som kalles naivismen. Kjennetegn for denne stilen, er enkelthet og ironi. Begge to skriver de om en generasjon som føler seg maktesløse overfor de store spørsmålene i samfunnet, selv om settingen naturligvis blir ulike når man sammenligner Israel og Norge. Keret var til og med nødt til å ha med seg egne sikkerhetsvakter for anledningen. Dette fordi han tar opp så sentrale konflikter i hjemlandet og Midtøsten i sine skriverier og filmer. Under seansen leste Keret bla. Opp to små tekster. Den første, en veldig trist historie om en kvinnelig selvmordsbomber med kreft. Den andre, en søt historie om hans første møte med kona si. Denne var skrevet på en veldig kreativ og morsom måte. Jeg husker Erlend Loe sa noe om at man aldri vet hvordan Keret sine historier utvikler seg, og det viste seg å være ganske så riktig. Til slutt viste han også en liten film, som han selv har regissert. Handlingen foregikk ved en grenseovergang/post midt i ørkenen, med en «toller», et talende esel med følge og BANANER. Interessant..

Språkdebatt

I norsktimen i dag hadde vi språkdebatt. Med en som ordstyrer, og alle med hver sine roller, skulle vi diskutere som det ble gjordt på 1800-1900 tallet, om hva som ville være den beste språkløsningen for Norge. Som sikkert mange vet var det ulike meninger. Noen ville beholde Dansken, andre ville fornorske den, mens noen kom med ulike ideer for hvordan å lage et nytt skriftspråk basert på dialekter. Vesentlige personer fra debatten var bla. Wergeland, Welhaven, Aasen, Munch, Knudsen, Asbjørnsen og Moe m.f. Jeg og min gruppe ble Welhaven med tilhengere.


Som konservativ romantiker, ønsket Johan Sebastian Welhaven å bevare det danske skriftspråket. Og det var flere grunner til dette:
- Etter å ha vært i union med Danmark i over 100 år, var det danske skriftspråket blitt en del av Norge. Alle som kunne skrive, skrev dansk. Dansken var blitt en del av vår «identitet».
- Dansken representerte ”dannelsen” og framsteget, mens et bondemål, samme hvor rent det måtte være, aldrig ville kunne fylle alle de funksjonene skriftspråket skulle ha i et moderne samfunn.
- Det ville bevare det kulturelle fellesskapet med danskene, som hadde en mye rikere kultur enn Norge, og som vi i større grad kunne ta del av om vi pratet samme språk. Ved å bevare skriftspråket, ville vi kunne lese felles litteratur.
- Ville det å istedenfor lage et nyt språk føre til slutten på det årelange sammarbeidet med Danmark?
(- Det å skulle fornorske dansken, mente Welhaven var å vulgarisere språket)
- Det aller beste ved å beholde dansken var at man slapp å gjøre «noen ting». Dvs, man måtte lære bøndene å skrive. Men man ville slippe å bruke masse tid på å utvikle et helt nytt språk, som ingen kunne fra før.


Men han sa også det at om man absolutt måtte gjøre endringer i språket, istedenfor å beholde det danske språket som han ønsket, så ville han at den nye norsken skulle bygge på de grammatiske røttene fra gammelnorsken. Det nye språket, skulle heller ikke være en overfladisk forandring av dansk mot norsk talemåte.


hah da ble det jo faktisk litt om debatten til slutt da..trodde ikke jeg ville ha så mye å skrive om den:P..

Arrivederci =)

Særemne

Første skoletimen i år, fikk vi vite at vi skal skrive særemne i norsken. Tror de fleste 3'klassinger skriver dette.. Vår versjon blir en 4 sider lang stil, som vi i tillegg skal ha en 15 min lang fremføring om! Men før jeg kan skrive noe som helst, er jeg nødt til å finne tema + en problemstilling!...

Gunnar Staalesen har i alt skrevet 11-12 bøker om Varg Veum. Vurderer å sammenlikne en av hans bøker, med filmer basert på bøkene. Tror ikke jeg orker å gjøre en av de andre oppg. som er å lese hele 3 bøker i høst ferien.. Jeg er ikke akkurat noen lesehest!.. Krim er også en sjanger jeg foretrekker om jeg først MÅ lese :S..så da tror jeg kanskje en Varg Veum bok kan være noe for meg.. Har dessuten allerede lest en av bøkene hans, som jeg likte.. Har også hørt at så mye som alle bøkene hans, skal filmatiseres. Så da finner jeg nok en bok som kan være noe for meg?!..Men noe utover dette vet jeg ikke.. så dette kan bli spennende!..skriver sikkert mer her om dette senere;)

Arrivederci!